3 klasseseire til Gauldal i Trondheimsfjorden rundt
Kåre Sletta vant klasse M 40 – 44
Hjalmar Duklæt vant klasse M 50 –54
Ella Aune vant klasse K 30 – 39
Rittet startet i strålende solskinn fra Rørvik, og mange var spente på hvordan de ville takle varmen. Løypa var lagt om på to steder i forhold til tidligere. Det var lagt opp en ny rundsløyfe på Inderøya som førte rytterne tilslutt forbi Røra og ut på E6 der i stedet for å komme innpå ved Wist. Noe lengere og mer kupert løype, men positivt at man unngår E6 i størst mulig grad.
Likeledes var løypa endret ved Skogn. Den svinger opp til venstre ved Bensinstasjonene på Gråmyra. Den ekle kneika før papirfabrikken gikk derved bort, det samme gjorde jernbaneovergangen.
Jeg kjørte følgebil for Hjalmar og Kåre og har følgende rapport fra den turen:
Som ventet rolig sykling fram til Leksvik-bakkene. I den første bakken satte Lars Breiseth (Team Krone og Frosta) inn et voldsomt kjør, som bare Pål Erik Krangsås greide å følge.
Kåre hang med i pulje 2, mens Hjalmar måtte slippe. I bakke nr 2 ble tempoet senket, og feltet samlet seg igjen og var nå redusert til 12 mann.
Opp etter Skarnsundbrua økte tempoet igjen og feltet sprakk i to med Kåre i første del og Hjalmar i bakerste. Da rytterne svingte inn på den nye delen av løypa på Inderøya rykket Krangsås og fikk med seg Breiseth, og disse to økte sitt forsprang helt til mål, og var over 12 minutter foran resten i mål. Da var det 4 ryttere igjen i pulje 2. Disse var Trond Kattem, Roger Skogstad og Roger Sundet i tillegg til Kåre. Det ble en del rykk-kjøring forbi Levanger og Åsen, men de fire kom samtidig inn i Langsteinbakken. Kattem rykket umiddelbart og fikk med seg Skogstad, med Kåre og Sundet 10 – 15 sek bak. Men avstanden økte ikke mer, og helt på toppen fikk Kåre kontakt med de to fremste, (Sundet slapp) og de holdt sammen inn til mål, selv om det var forsøk på rykk i den siste kneika, også kalt ”Roar” kneika. Oppkalt etter Roar Sæther som ble frakjørt her to år på rad.
Varmen ble ikke så ille som fryktet (regnskyll forbi Levanger) og vindforholdene var gode.
Så alle var enige om at det hadde vært en fin dag.
Bertil
langer